Brian Eno, «Drums Between the Bells»

(Warp)
Ufokusert tidsmaskin.

Brian Enos andre Warpalbum på skremmende kort tid er et samarbeid med en Rick Holland - såkalt multimedia artist / poet, med samme fokus som ambientbestefaren på å senke tempoet i høyhastighetssamfunnet.

Åpenbart har begge to senket egen puls så radikalt at de nå eksisterer i et parallelt nittitallsunivers, der det å være motkulturelt verbal til trommemaskiner og hvalsynther ikke er punktert av Radiohead og Bono. I dét universet er albumet fantastisk.

Her, i den virkelige verden, hadde duoen vært tjent med lengre og mer dyptgående spor i stedet for å fremstå som dårlige kopier av både andre - og ikke minst seg selv.

BESTE LÅT: «A title»
TOR MARTIN BØE