OFWGKTA (Odd Future Wolf Gang Kill Them All)
Hove festivalen, Tromøya
Publikum: Ca.: 3500
Aktuell CD: «Goblin» (Tyler, The Creator)
Odd Future Wolf Gang Kill Them All - heretter OFWGKTA - er så 2011 at det gjør vondt. Et Los Angeles-undergrunnsfenomen i skjærinsgpunktet mellom skateboard- og hiphopkulturen, hvis ry er nådd omverdenen - Tromøya i Aust-Agder inkludert - via en blogg på tumblr.com.
Gruppen som sådan har ikke en gang et album ute (som jeg sa: så 2011 at det gjør vondt), men har kommunisert med tilhengerne via mikstaper og musikkvideoer (samt, i og for seg, sjefshjernen Tyler, The Creators soloalbum).
Det er blitt gjort iherdige, helhjertede forsøk på å tegne OFWGKTA, og Tyler spesielt, som vår tids største trussel mot det bestående siviliserte samfunnet. Dette har, i en verden som ikke lenger lar seg sjokkere, bare fungert sånn halvveis.
Visst er Tylers tekster av et slikt kaliber at han og medrapperne hans burde vaske munnen sin etter annethvert rim (eksempler i utvalg: «Godamn I love bitches / especially when they suck dick and do dishes», «Kill that bitch / And steal her purse»). Men i juli 2011 er det blitt mer og mer klart at vi snakker om en nokså godmodig form for vitsing. Spørsmålet er snarere hvem denne vitsingen går på bekostning av.
Kjernesunn, velfødd, blond norsk ungdom på «wigger»-autensitetsjag, kanskje? Jeg ser rundt meg, og ser fire svarte ansikter. Tre av disse forlot, så vidt jeg kunne registrere, konserten før den var over. De norske ungdommene, derimot, tar av seg toppene og innleder koseslagsmål, og har ellers store problemer med å «wave 'em around like they just don't care».
Tylers beats er nemlig så dunkelt mørke og innadvendte at han får Wu-Tang Clan til høres ut som Black Eyed Peas.
Tyler selv viser alle tegn til å være en god gammeldags gromgutt. Han sitter i rullestol grunnet et brukket bein - den stadige «stagedivingen» har sin pris - og snakker om at dagen i dag er den første gangen han har vært ute i en båt. Om fem-ti år er han en svart entreprenør, og på forsiden av Ebony Magazine. Fyren er ingenting om ikke kreativ og ressurssterk.
Han er bandets motstykke til Wu-Tangs RZA, og en del av en tradisjon i hiphop-musikken med «provokatører» som primært elskes av middelklasseungdom med dataspilloppheng, samt hipt bebrillede indiekids som leser Pitchfork. Han er ingen trussel mot verdensordenen, og trolig mer i slekt med N.W.A. og Geto Boys enn den i sin tid genuint sinte Eminem. Jeg tipper det er omtrent like få svarte ansikter å se på OFWGKTA-konserter uansett hvor de holdes i verden, USA inkludert.
Det gjør ikke OFWGKTA mindre «autentiske»: Som gatekunst - kanskje til og med en slags anarkistisk installasjonskunst - er dette definitivt ekte nok.
Det er en kaotisk, men morsom konsert, udødeliggjort av en enorm mengde flickr- og Twitter-kompatible «smarttelefoner». Den munner ut i den varme allsangen «Kill people / burn shit / fuck school», og - nok en gang - et krav om å «Free Earl».
En av kollektivets tidligere medlemmer, Earl Sweatshirt, har nemlig siden i fjor vært innrullert på en slags kostskole for plagede unge gutter av samoansk opprinnelse.
Earl har bedt OFWGKTA og tilhengerne deres om å stoppe kampanjen, da han føler at den «demoniserer mamma».
Folkefiender er ikke det de en gang var.
MORTEN STÅLE NILSEN