Snåsasphere.
Geir Jensens fascinasjon for Japan er det ikke noe underlig ved. Heller ikke at låtene deler navn med landets kjernekraftverk, og at albumkonseptet er disses sårbarhet for naturkatastrofer. Skummelt blir det fordi innspillingen var ferdig før jordskjelvet i mars. Noe som plasserer utgivelsen i samme hylle som romanen om forliset på usynkbare «Titan», som ble publisert 14 år før «Titanic». Selv uten dette ugne sammenfallet av tilfeldigheter er ambientveteranens åttende hans mest inspirerte øyeblikk siden Substrata (1997). Med tsunamibølgen som bakteppe blir den derimot enda mer lidende henrivende og ettertenksomt melankolsk.
BESTE LÅT: «Genkai-1».
TOR MARTIN BØE