Anna Calvi: Hovefestivalen, Tromøy
Publikum: Ca. 600
Aktuell CD: «Anna Calvi»
Vever kvinne, veldig drama.
Ansiktet hennes har strenge, mørke trekk som avslører de italienske røttene hennes. Ut av henne kommer det imidlertid en stemme like kraftig som en operasangerinnes, med en perfekt kontrollert, dyp vibrato. Stemmen akkompagneres av hennes eget, besnærende gitarspill - blues møter flamenco - samt trommer, snodige perkusjonsinstrumenter og harmonium. (En gitarist ved navn Cameron trer støttende til på en liten håndfull sanger, da Calvi har en skade i armen).
Trioformatet og den knusende intensiteten sender uvilkårlig tankene i retning tidlig PJ Harvey. Det er overhodet ingen ting å skjemmes over (vi skal dessuten huske at PJ i tidlige dager ustanselig ble sammenlignet med Patti Smith).
Det viktige er at hun har noe av den samme kraften. Calvi vil om ikke så lenge bli nødt til å jobbe seg ut av det dystre, dramatiske hjørnet hun i en viss grad har sunget seg inn i. Men det er en jobb for en annen dag.
MORTEN STÅLE NILSEN