Tirsdag kveld satte 2.-klassen ved Teaterhøgskolen kurs for Sjørøverøya, i Teodor Jansons regi, tonefulgt av Janove Ottesen og Geir Zahl fra Kaizers Orchestra.
Det tradisjonsrike barneteatret i Frognerparken har i mer enn 30 år vist kvalitetsteater for de yngste, samtidig som andreårskullet på skuespillerlinjen har fått vist seg selv frem for et stort publikum. Anslagsvis 13 000 - 15 000 besøkende stikker årlig innom teltet bak Monolitten.
Også denne sommeren kommer nok mange til å mønstre på hos Long John Silver & co. Pirater er jo så populære - all den tid de ikke befinner seg i Adenbukta på Somalias nordkyst.
Av selve fabelen er det ikke all verden igjen av Robert Louis Stevensons «Skatten på Sjørøverøya», men tilstrekkelig til at skuespillere og regissør makter å mane frem en sjørøversk stemning som holder oss i age til gullet er funnet. Det er mye skrik og skrål, og klassen har kanskje ikke kommet til kapitlet om frontalt overspill som misbrukt virkemiddel i barneteater ennå. Når det er sagt; hvem har vel hørt om en stillfaren pirat?
Musikalsk er allsangfaktoren nokså lav, selv aktørene sliter med å finne tonen. Det kompenseres med desto mer tøys & tull, hysterisk gla'vold og utagerende lytehumor.
Som forsmak på hva de kommende skuespillere vil by oss når de en vakker dag er ferdig med sin utdannelse, er «Pirater!» alt for sprikende. Som røverhistorie for de minste, er forestillingen ramsalt underholdning, HARR!
YNGVE KVISTAD