Einar Gelius: «Det er håp i de foldede hender»
Juritzen forlag, 210 s.
Pris kr.: 299,-
Rabalderet i forbindelse med fjorårets mest kontroversielle bokutgivelse, Sex i bibelen, førte til at forfatter og prest Einar Gelius måtte forlate Vålerenga kirke.
I sin nyeste bok forsvarer han sin uortodokse stil med at han er på lag med Jesus, mens biskop Kvarme og de andre kirkelederne spiller sammen med en gammeltestamentlig - og nedrykkstruet - Gud.
Med andre ord, omtrent hva man kunne forvente.
Men Gelius har lagt flid i arbeidet med å bygge opp sin argumentasjon. På den ene siden skildrer han hvordan Norges befolkning er i ferd med å forlate en kirke, hvis prester oppfattes som representanter for noe fremmed i deres liv. Han spår at denne utviklingen vil akselerere, nå som kirkeforliket gjør det umulig for politikerne å innsette folkekjære biskoper.
På den annen side trekker han frem Jesus som eksempel - en provoserende skikkelse som aldri var opptatt av formalia eller seremonier, men som tvert imot fremholdt kjærlighetsbudskapet som det essensielle i religionen.
Einar Gelius forstår sin egen grensesprengende atferd i denne tradisjonen. Det er nær sagt umulig å vurdere rimeligheten i resonnementene uten at man beveger seg inn i den omstridte teologien.
Men både tilhengere og motstandere av Gelius vil selvfølgelig finne mer enn nok å gledes eller ergres over. Bokens sterke side er et overbevisende budskap om viktigheten av medmenneskelighet, åpenhet, nærhet og deltagelse.
Gelius er suveren, når det gjelder å popularisere budskapet om at det er viktigere hva du gjør, enn hva du tror.
Mer problematisk er det han tar for lett på spørsmål som mange av hans kritikere stiller seg. For eksempel: Hvor går grensene for hva en prest i den norske kirke kan tillate seg?
Vi ønsker oss en bok som svarer mer rasjonelt enn emosjonelt på denne utfordringen.
STEN INGE JØRGENSEN