Eagles' korharmonier er en av 1970-tallets mest forlokkende, og ofte (ikke alltid) nokså innholdsfattige lyder.
Kvartettens talent på dette feltet ble demonstrert umiddelbart etter at de kom på scenen i går kveld, i «Seven Bridges Road».
Sjefene Don Henley og Glenn Frey sto i midten, kledd i dongeri og skjorter, flankert av de relative nykommerne Timothy B. Schmit (siden 1978) og Joe Walsh (siden 1976), begge i svarte begravelsesagentdresser.
Bassisten Schmit så ut som han alltid har gjort - tynn, feminin. Walsh så ut som en krysning mellom Jahn Teigen og Gérard Depardieu.
Livløst
Den eneste overraskelsen med konserten i går, var at Eagles nå er svært avhengige av Walsh' solo- og The James Gang-materiale for å skape litt liv i luken.
Gitaristens klovnete boogierock kom godt med i et show som var «perfekt», men nesten helt livløst. Han fikk hele fem sanger mer eller mindre for seg selv. Pussig.
Frey var toastmaster, Henley er bandets beste vokalist og største kunstner. Sistnevnte er nå til forveksling lik Hans Wilhelm Steinfeld, men lager likevel en av popens mest umiddelbart gjenkjennelige hese lyder (og slår dessuten distinkt kraftløst på trommene).
Fraværende varme
Men hva er igjen bak skallet av gylne korharmonier? Ikke veldig mye glede, i hvert fall.
Eagles har aldri vært et improvisatorisk orientert orkester. Men i 2011 er rutinen tidvis beklemmende. Og varmen beklagelig fraværende, også bandmedlemmene imellom.
Altså, vi vil gjerne høre perfekt rekonstruerte slagere fra den gang verden var ung, vi. Men det skader ikke med en smule glød heller.
Kapitalisme- og mediekritikken i henholdsvis «Long Road Out Of Eden» og «Dirty Laundry» klang hult fra denne kanten (selv om det skal sies at Henley har skrevet om disse tingene siden 1977), og når en blåserrekke mønstret på for «The Long Run» hørtes Eagles ut som The Commitments på «Idol»-audition.
Eagles kjedet seg inn i midlertidig oppløsning tidlig på 1980-tallet. I går hørtes det ut til at de var på vei dit igjen.
Men pent var det. Jøssda. Gjesp.
Eagles
Norwegian Wood, Frognerbadet
Publikum: 8000 (fullt)
Aktuell CD: «Long Road Out Of Eden»
MORTEN STÅLE NILSEN