Lavmælt Rumer

Konsert: Rumer
Sted: Frognerbadet
Publikum: Ca 700
For etter to strake øspøsdager under Norwegian Wood i Frognerbadet skimtet vi plutselig solen da Rumer var i gang med låt nummer to, «Am I Forgiven?».

Dessverre forble den bak skyene resten av konserten, og Rumer selv hadde også litt problemer med å komme helt ut til oss.

Rumer - eller Sarah Joyce som hun egentlig heter - er en sofistikert dame med musikk som er det strake motstykket til årets gjørmebad i Frognerbadet. Det er ikke for ingenting at Burt Bacharach er et sterkt forbilde og etter hvert samarbeidspartner, men tross et like elegant band - med både instrumentalister og to kordamer kledd i helsvart, som Rumer selv - kom ikke hennes utsøkte Karen Carpenter-kvaliteter helt til sin rett i gråværet.

Hun kom som et skudd inn på den britiske popsoulscenen i fjor med debuten «Seasons Of My Soul» og har gjort stor suksess også her hjemme. Stemmen hennes er myk og sensuell, med full kontroll over fraseringene og passende intensitet i fremføringen, men det var først på «Aretha» midtveis i settet at gåsehuden rørte litt på seg under alt regntøyet.

Stilmessig er det ikke langt fra Rumer til kollegaen Duffy som sto på samme scene for to år siden, men selv om Rumer har en langt mindre jålete fremtoning enn sin walisiske venninne, manglet hun Duffys ekstragir fra to år tilbake.