Behagelig meditativt.
Da Diskjokke i 2009 fikk carte blanche til å lage sitt helt eget verk for fremføring på Øyafestivalen, dro han like gjerne til Indonesia og Java for inspirasjon, uten at det høres altfor godt på resultatet som nå foreligger på «Sagara».
Riktignok har de meditative klangene en varm, saktegående puls, men disse atmosfæriske lydteppene kunne like gjerne vært skapt av pioneren Geir «Biosphere» Jenssen for femten år siden, selv om grunnlyden da trolig ville vært noe kjøligere.
Med unntak av et nær lystig sistespor, er «Sagara» svært stillestående - eller saktegående, om du vil. Omtrent som den roen som oppstår når du sitter på en indonesisk strand i solnedgangen, antar jeg.
BESTE LÅT: «Mandena»
STEIN ØSTBØ