Karin Alvtegen greier å skape en ganske så spesiell nærhet til menneskene hun skildrer, derfor blir romanen en rørende leseopplevelse. Men selve historien har man hørt og lest litt for mange ganger før.
Voksen kvinne med mann og tenåringsdatter forlater byen for å starte hotell i barndommens landskap. Mann finner en annen, både økonomi, hjerte og livsmot går i knas. Men så banker en mystisk fremmed på døren, og en rekke dramatiske vendinger inntreffer i alles liv.
Mot en bakgrunn av nøye utpenslede bipersoner følges møtene mellom Helena og den fremmede mannen som brått tilbyr sin hjelp. På hver sin måte har de kjørt livet sitt helt ut på kanten av et stup, og på hver sin måte greier de å sette nytt mot i den andre. De innser at det må en indre forandring til, heller enn en ytre, hvis tilværelsen skal bli mindre uutholdelig.
Mange livsnære situasjoner og scener driver handlingen fremover, men Alvtegens høystemte refleksjoner er også leseverdige. Når alt fra kvantemekanikk til Clapton / Harrisons bortkomne gitar skal integreres i handlingen, krever det et effektivt fortellergrep, noe Alvtegen mestrer.
Til tider kan dialogene lide litt, de blir for litterære og tynget av all den informasjonen de må bære. Mot slutten blir teksten svulstigere, men da er den velvillige leser massert myk nok til å godta litt for søte og enkle løsninger.
MAY GRETHE LERUM