X-Men eventyret på film startet i 2000. Det har kommet fire spillefilmer samt en haug med TV-episoder og videospill, alt basert på åpenbart meget sltesterkt tegneseriemateriale.
Så hva er vel egentlig mer naturlig enn å lage en opprinnelseshistorie, som er det «X-Men: First Class» egentlig er.
Altså: hvor kom de fra, hvordan fant de hverandre, hvordan ble de klar over sine unike egenskaper, hvordan lærde de å temme dem?
For å forklare dette, har man lagt seg tett på historiske hendelser, med en særlig konsentrasjon omkring -60-tallet og Cuba-krisen i 1962.
At man også går tilbake til holocaust, havner, ærlig talt, på den smakløse siden. Men den «historiske» forankringen passer ellers hele dramaet særdeles godt. Det blir en sentral nerve og en realisme i det hele, som gjør at man blir revet med.
Selvfølgelig er filmtricksene spektakulære. Men igjen - takket være den «historiske» settingen - behøver de ikke være aldeles himmelstormende for å være effektfulle nok.
Kjennere av X-Men-universet vil knapt nok ha vanskeligheter med å skille enkeltfigurer og figurforklaringer fra hverandre. Det er venner, her, som senere blir dødelige fiender. Hele dynamikken i dette universet er jo den eldgamle kampen mellom det onde og det gode. Og hvem som havner på hvilken side - både i denne filmen og i de senere avsnittene, er elementer kjennerne vil ha få problemer med.
For en nybegynner kan det dog være vanskelig å følge med. Og, når helt sant skal sies: Det dveles i overkant mye med ikonografien og forklaringen. En del kunne vært forenklet for å få til en mer dynamisk film.
Men for all del: dette er et riktig grepa fantasy-eventyr for forsommeren!
JON SELÅS