Spillanmeldelse: «Brink»

For omtrent hundre år siden ble det utgitt en bok med tittelen «Dr. Jekyll and Mr. Hyde», den omhandlet en herremann med spaltet personlighet. Han vekslet mellom å være en dyktig lege som alle likte, og en psykopatisk fyllebøtte som ingen likte.

Akkurat slik er det med «Brink» også. På mange områder er spillet en ren fornøyelse, her er «Brink» en innertier av et skytespill som i høyeste grad er i stand til å utfordre genrelederne. På andre områder derimot, lugger det skikkelig og man begynner å lure på hva i all verden utviklerne tenkte på.

Handlingen i «Brink» utspiller seg på den kunstige, futuristiske øya «The Ark». En katastrofe har ført til at store deler av verden er oversvømmet, og «The Ark» er tilsynelatende sivilisasjonens eneste gjenværende bastion. Men mens deler av innbyggerne bor skjermet i luksusleiligheter, er ikke livet like enkelt ute i slummen som ligger rundt.

At slikt skaper grobunn for konflikt ligger i kortene, og det tar noe sånt som fjorten sekunder fra du starter opp spillet til du må velge mellom «Security» eller «Resistance». Sistnevnte ønsker først å fremst å komme seg vekk fra «The Ark» og heller finne et annet sted hvor de kan starte opp et nytt og bedre liv.

Om man føler at valget må taes på forholdsvis tynt grunnlag, kan man trøste seg med at det ikke spiller noen rolle utover hvilken av de to kampanjene man spiller først.

Historien er forøvrig ganske overfladisk og fryktelig kort, du kommer gjennom alle fjorten kartene på rundt tre timer om du spiller via nettet. Allikevel er den sentral i å skape den stilrene, kule og litt «Mirror's Edge»-aktige atmosfæren i spillet.

I teorien kan man spille «Brink» alene, men i praksis er det knapt noe poeng utover å låse opp våpenmodifikasjoner i «Challenge»-modusen. Heldigvis er det skikkelig gøy å gyve løs på datastyrte fiender og løse oppdrag sammen med syv andre over internett. Det holder å velge kart og ønsket vanskelighetsgrad, så finner spillet en passende gruppe medspillere.

De fire klassene - sanitet, ingeniør, soldat og agent - har hver sine styrker og spesialegenskaper, og man må samarbeide om man skal klare å fullføre de ulike delmålene på hvert kart. Selv om disse varierer fra å eskortere tungt maskineri til å frigi gisler og forsvare heisekraner, holder «Brink» konsekvent vanskelighetsgraden på samme, velbalanserte nivå.

I tillegg til klasse, kan man velge mellom et raust arsenal av våpen og tilbehør, samt et par dusin stilige klesvarianter. Sistnevnte har ingen praktisk betydning, men lar deg gi krigeren din et mer personlig preg.

Man har også mulighet til å velge én av tre vektklasser, den tyngste er treg, men tåler mye og kan bruke de tyngste våpnene, den letteste tåler lite, men kan bevege seg kjappest og klatre opp steder som er utilgjengelig for andre.

VGD-bruker magnifier:
Nå erre natta, i morgen skal det spilles til jeg blir grønn i trynet!
Diskuter Brink her!

Klatring, bevegelse og «parkour» er ment å være en sentral del av «Brink», men i praksis så er det ikke noe man trenger å tenke på. De stedene man har mulighet til å klatre, er det nok å holde inne hoppeknappen, så ordner spillet resten. Men det gir allikevel en fin dynamikk som gir følelsen av økt tempo, uten at det blir mer kaotisk.

Som nevnt har «Brink» flere problemer som setter skår i gleden. For eksempel får man nesten like mye erfaringspoeng per drepte fiende når man spiller mot datamaskinen, som når man spiller mot andre mennesker. Ettersom sistnevnte byr på mye større utfordringer, blir man i realiteten straffet for å spille mot andre.

Dessuten er det helt umulig å finne ut hvor mange ganger du har blitt drept og hvor mange du dreper, uten å ha blyant og notisblokk ved siden av tastaturet. Ei heller får du noengang se noen form for statistikk over innsatsen din, utover hvilket nivå figuren din er på.

Slike ting kan fikses etterhvert, så da er det verre med mangelen på innhold. Det tar ikke mange timene å låse opp nesten alt som er å låse opp i «Brink». De fire, kvarterslange «challenges» er for eksempel alt som skal til for å låse opp alt av våpen og våpenmodifikasjoner.

Disse varierer mellom å være latterlig enkle og å være prøvelser i frustrasjon, i tillegg til å ha null underholdningsverdi. De burde ha vært sløyfet helt, ikke tredd nedover ørene på enhver spiller som ønsker å gjøre den minste modifisering av våpenet sitt.

«Brink» på sitt beste er herlig intenst og velbalansert, da er spillet noe av det ypperste skytespillgenren kan by på. På sitt verste tvinger det deg til å seigpines alene i en frustrerende kamp mot klokken, straffer deg for å spille mot andre og gidder ikke å holde telling på noe som helst.

En solid programoppdatering kan nok løse flere av problemene, men foreløpig kan jeg ikke med god samvittighet gi «Brink» noen uforbeholden anbefaling. Selv om det ikke er langt unna.

PS: Anmeldelsen er gjort basert på PC-utgaven av «Brink». Spillet er også tilgjengelig på Xbox 360 og PS3.

BRINK
Plattform: PC, PS3 og 360
Genre: Action
Alder: 16
Utvikler: Splash Damage
Utgiver: Bethesda Softworks
Mer info