Når man begynner å spille «Mount & Blade: With Fire & Sword» for første gang, føles det som å stå foran en femti meter høy klippe uten noe som helst klatreerfaring. Du skjønner at du på en eller annen måte skal klatre opp, men fornuften forteller deg at du nok burde ha tatt en grunnkurs i klatring først.
Med andre ord så er dette et spill med en fryktelig bratt læringskurve, nærmest total mangel på forklaringer og en tidvis sadistisk vanskelighetsgrad. Men så legger da heller aldri «Mount & Blade: With Fire & Sword» skjul på at det er et spill for entusiaster.
Spillet foregår i Øst-Europa på 1600-tallet og er løst basert på to ulike romaner, hvorav én er skrevet av nobelprisvinneren Henryk Sienkiewicz. Det er dog lite som vitner om høyverdig litteratur i selve spillet. Ikke fordi plottet er dårlig, men fordi spillet er så åpent og fritt at det i bunn og grunn ikke har noe reelt plott.
Svenskene, polakkene, kossakene, russerne og araberne kjemper om kontrollen over Øst-Europa, og både private hærer, leiesoldater, banditter og lokale mer eller mindre lojale fyrster bidrar til en tidvis uoversiktelig og hektisk maktkamp.
Som en dyktig kriger uten særlig til forhistorie eller oppgitt mål og mening, er din oppgave ganske enkelt å søke lykken slik du selv ønsker.
Anmeldelse: World of Tanks
Anmeldelse: The Sims: Medieval
Anmeldelse: Dragon Age II
Spillet kan grovt deles opp i to, det taktiske Europa-kartet og slagmarkene. Førstnevnte kombinerer strategi og rollespill, sistnevnte er nærmere action-genren og lar deg kjempe side-om-side med soldatene dine.
For selv om det er fullt mulig å kjempe alene, er det sjelden noen god idé. «Helter» og små soldatgrupper kan hyres inn på vertshusene i byene og hele tropper kan rekrutteres ved leiesoldatleirene som ligger spredt omkring på kartet.
Det er relativt billig å hyre inn slike styrker, men man finner fort ut at en stor hær ikke nødvendigvis er en fordel. For å kunne komme til det punktet hvor kongene er villige til å adle deg og la deg bli en vasall, trenger du berømmelse, og berømmelse får du ved å vinne slag mot overlegne fiender.
Har man en hær på over hundre soldater, er det kun byer og nasjonale hærstyrker som duger som fiender. Men å forsøke å beleire en by uten allierte i ryggen er litt som å bevæpne bridge-klubben sin med hagler for så å forsøke å ta over Bergen, det går fint helt til noen oppdager hva du driver med.
Banditter og desertører er derimot fritt vilt og ypperlige motstandere i begynnelsen. Måten spillet belønner deg for å kjempe mot vanskelige odds, gjør også kampene mer spennende. Kamper som forøvrig fungerer ganske godt.
Det er gøy å trave mot fienden til de kommer innenfor rekkevidden til muskedunderen din, fyre av et velrettet skudd, før du trekker sabelen og galopperer inn i fiendens rekker.
Om krig ikke skulle være helt din greie, så er det mye penger å hente i handel. Forskjellige byer kjøper og selger varer til vidt forskjellige priser, og med litt flaks og tålmodighet kan man få både fem og ti ganger innkjøpsprisen i byer langt unna.
Programmeringsfeil og tekniske problemer er ingen sjeldenhet i «Mount & Blade: With Fire & Sword», mangelfull informasjon og ufullstendige oversikter gjør at man noen ganger er i tvil om det faktisk er en feil eller om man bare har misforstått noe.
Dessuten føler man sjelden at man har noen reell påvirkning på konfliktene og krigene, og det er lett å tenke at spillet hadde spilt seg selv minst like bra uten at man selv drev å blandet seg inn.
Allikevel skal «Mount & Blade: With Fire & Sword» ha skryt for at det ikke kopierer andre, men føles som en helt egen spillopplevelse. Tar man seg tid til å lære seg spillet og kan tolerere programmeringsfeilene, kan man dessuten tilbringe mange gode timer med «Mount & Blade: With Fire & Sword».
Følg meg også på Twitter!
Mount & Blade: With Fire & Sword
Plattform: PC
Genre: Rollespill
Alder: 16
Utvikler: TaleWorlds
Utgiver: Paradox Interactive
Mer info