(Arista / Sony)
Brad Paisley er en filur. Har et sløyt, ironisk flir om kjeften, som om han nettopp har sett noe latterlig som bare han registrerte. Det er ikke noe kaldt i dette gliset. Det er ansiktsuttrykket til en årvåken observatør som finner noe komisk i nesten alle situasjoner.
Han har mer håndfaste grunner til å smile også. Han har hatt 18 nummer 1-hits på den amerikanske countrylisten, og er verdens største mannlige artist i sin sjanger.
Han dukket opp som storhattet nytradisjonalist i 1999. På annetalbumet «Part II» fra 2001 fant han formen. I årene siden er Brad Paisley blitt Nashvilles fremste humorist og ekvilibrist. Han gjør mildt narr av countryarketypene, samtidig som han helt åpenbart feirer dem. De narrative tekstene går fra punkt A til punkt B, og er preget av et overskudd som sømmer seg den trolig eneste countrysangeren i verden som ofte deltar i magasinet The New Yorkers vitsetekstkonkurranser.
Han har uttalt at det å skrive er «som en sofistikert type Scrabble». Han har noe av Shel Silverstein i seg. Via Roger Miller har han også mange likhetstrekk med vår egen Øystein Sunde («Camouflage» minner om «Kjekt å ha»).
I likhet med Sunde er han også en fenomenal gitarist. Telecaster-twangen er av mitraljøsetypen, demonstrert i instrumentalen «Eastwood» (introdusert og plystret av du-vet-hvem).
I motsetning til Sunde kan han også synge om alvoret. To ganger er han innom noe så vondt som kreft (tittelkuttet - platens ene, i overkant selvtilfredse feilskjær - gjør et poeng av at han tør gjøre det, nettopp fordi han «er country»). «Love Her Like She's Leaving», «One Of Those Lives», «New Favorite Memory» og «A Man Don't Have To Die» er populistisk steelgitar-schmaltz fra øverste hylle.
Man mistenker likevel at han føler seg aller mest hjemme i låtene der gliset kommer til sin rett. «Working On A Tan», «Old Alabama», «Be The Lake» og «Don't Drink The Water» er alle strålende eksempler på de særegne evnene hans.
Disse evnene er Paisley på toppen av nå. «This Is Country Music» er et nær perfekt moderne countryalbum.
BESTE LÅT: «Old Alabama»
MORTEN STÅLE NILSEN