(Southerrains Transmissions / Tuba)
Farlig jente med inspirert gitarføring.
Antallet debutanter som kommer durende i kjølvannet av forbilder som Patti Smith og PJ Harvey er avsindig høyt; de fleste av dem med såpass liten egenart at de glemmes fort. Det er dog grunn til å tro at Erika M. Anderson (EMA) kan henge med en stund. I hvert fall har hun et oppsiktsvekkende førstealbum å klaske i bordet.
Hennes artistiske estetikk lander et sted mellom Siouxsie Sioux, Liz Phair og Sonic Youth-bassist Kim Gordon, men albumets løse struktur og sangenes uforutsigbare vendinger føles som hennes egne oppfinnelser. Tekstlinjer som «I wish that every time he touched me left a mark» er også tiltalende i sin brutale inderlighet. Skarpe saker.
BESTE LÅT: «California»
THOMAS TALSETH