En knivskarp observatør som ofte treffer tonemessig også.
Rogalendingen Tønes tar ofte utgangspunkt i små ting som egentlig ikke er verd å skrive om - en mus, en flue, en trillende stein ned en skrent, en måke eller en ihjelkjørt padde - men det ligger alltid et ekstra lag av alvor under Tønes' tekster. Det er nettopp denne underfundigheten som gjør Tønes til en av landets dyktigste - og morsomste - tekstforfattere. Musikalsk tilhører han en utvidet visetradisjon, der han flørter med tekno-lydbilder på «Sabotasje» og den tradisjonelle folk-bluesen på «Stille på fjellet» og «Museliv» - platens tre sterkeste låter. Melodiene er langt fra like sterke gjennom hele platen, men hva gjør det når vi endelig får en plate med tekster som isolert også kan fungere som ren poesi?
STEIN ØSTBØ