Tragisk komedie eller komisk tragedie om misbruk av barn i en katolsk skole; Almodóvar lykkes nesten.
Pedro Almodóvar har i mange år vært en av de mest vitale rampeguttene i moderne film. Han er dertil så stilsikker at man alltid er garantert en frydefull kinoopplevelse.
Det er et dystert bakteppe denne gangen: En vellykket, ung regissør blir oppsøkt av en masete skuespiller. Det viser seg at de to har felles fortid: elever ved samme katolske barneskole - der det seksuelle misbruk av barn var utbredt.
Almodóvar vokste opp under Franco-tiden. Og på katolsk skole. Ingen av disse maktbastionene tillot opposisjon. Almodóvar lærte seg derfor grundig styrken i det indirekte angrep: sarkasmer, morbid utdriting, fargerike avvik, galopperende smisking.
Her tar han i bruk hele arsenalet. Og det blir meget underholdende.
Dog ustrukturert. Særlig mot slutten, da det alltid underliggende alvor skal gis mål og mening.
Kanskje er han egentlig for rasende denne gang?
JON SELÅS