Dødskrampen til nittitallets teknorock.
Syv år etter at «Fat Of The Land» fremdeles kunne bidra med en viss relevans, har Liam Howlett og hans Prodigy mistet det meste av dette. Howletts bombastiske, sirenefylte arena-tekno ble aldri «den nye rocken» før årtusenskiftet, og nå er den enda lenger unna. Dermed er det ikke sagt at den nye Prodigy-platen er dårlig, men mange av sangene virker utgått på dato. Dette er en plate som vil få lyttere til både å rykke i dansefoten og trekke på skuldrene. For nittitallsnostalgikere er det med andre ord mye å hente her, spesielt i åpningen «Spitfire» og den skittensexy «Hot Ride» - begge med vokalhjelp fra Juliette Lewis. Her fungerer den gode, gamle brautende Prodigy-oppskriften, uten at Liam Howlett på noen måte er provoserende lenger - hverken tematisk eller rytmisk. Men Liam Gallagher og The Prodigy er ingen god idé.
STEIN ØSTBØ