Dyr eller biler som snakker slår alltid an hos barn. Derfor vil ganske sikkert filmversjonen av Gråtass nå sitt publikum.
Men spillefilmformatet blir for stort for dette populære konseptet.
Alle som har fulgt den vesle traktoren og hans eiere, vet at absolutt alt er overdrevet og karikert. Så også i filmen. Goggen & Co. er godhjertede folk med lun humor. Skurkene er enten kjempeduster eller hardkokte dresskledde slemminger. Endimensjonalt så det holder, og uten den vesle geskjeftige gråtassen hadde det vært i drøyeste laget. Gråtass er den smarteste og mest normale i selskapet - og derfor egnet til å være en «ting» man blir glad i.
Historien som manusforfatter Morten Myklebust og regissør Trond Jacobsen forteller, er tynn, omstendelig og litt langdryg. Med noe spenning attåt. Den snerten og oppfinnsomheten vi så i filmen om en annen firehjuling, Pelle Politibil, mangler.
For de aller yngste vil både Gråtass og de hyggelige bøndene rundt ham i det milde Vestfold-landskapet gi en trygghetsfølelse. Det unner jeg dem. Og selv om filmen som sådan er helt på det jevne, har den en god stemning av vennlighet.
BORGHILD MAALAND