Med brødrene Horntveth i bankdireksjonen innføres en ny popstandard her til lands i høst.
The National Bank gjennomsyres av den lekelystne eksperimenteringstrangen til Lars og Martin Horntveth fra Jaga Jazzist.
Bli derfor ikke skremt om arrangementene avviker fra det du vanligvis oppfatter som popmusikk!
Under strykerne og de teknologiske rytmene åpenbarer det seg praktfulle melodilinjer som langt overgår det meste innen norsk popmusikk i dag. Det gjelder ikke minst singlen «Tolerate», men også «Hello, My Name Is Fred», «Blue As We Like It» og åpningen «I Hear The Sparrow Sing» har dette suget som overskygger ethvert komplekst sprang som låtene ofte tar i sine svært så luftige arrangementer.
Mye av æren for å holde dette nede på landjorden må tilskrives Thomas Dybdahls stemme, som gir den nødvendige varmen og personligheten til sangene.
Av den grunn blir også en låt som «A Recorder In Red Plastic» den beste Air-sangen på mange år, mens tittellåten faktisk er en moderne kortstudie av hvordan en prog-poplåt (!) skal skrives.
«The National Bank» er noe så sjeldent som en popplate som krever noe av lytteren. Mer av det!
NB! Spiller på Øyafestivalen i kveld.
STEIN ØSTBØ