Reise i Valkeapää-land
Etter fjorårets Spellemannpris møtes Niko Valkeapääs annet album med forventninger. Og de innfris. Valkeapääs musikk er nær, fascinerende og innbydende, sterkt engasjerende. Ofte med et litt drømmeaktig eller filmatisk preg.
Georg Buljo har skrevet det meste av musikken og bidrar med ulike instrumenter. Her er et musikalsk språk med øre for balanse, klanglig økonomi og gjennomtenkte tidsforløp. Valkeapää synger på et språk jeg ikke forstår, den utslitte båsen «verdensmusikk» ligger snublende nær, men er også helt malplassert.
Dette er rytmisk samtidsmusikk med mange ulike impulser, elektronika, kontemporær sørstatsmusikk, for så vidt også afrikansk musikk i vid forstand. Det aner meg at Nikos tekster har noe å si, det er uforståelig at ikke platen er utstyrt med engelske oversettelser. Men musikken og sangen har mye å gi uansett semantisk betydning.
Carl Petter Opsahl