Oppsiktsvekkende kjedelig om «alenepappa som må stelle hjemme».
Den vil oss så voldsomt «vel». Det blir så forferdelig galt. Litt kjærlighet, litt død. Litt veldig sjarmerende barn og veldig, veldig enslig pappa. Og etter syv ensomme år: Litt ny, tøff dame som han kanskje kommer til å få.
Ikke et øyeblikk trenger vi streifes av tvil om hvor det hele vil bære.
Veien frem til den veldig lykkelige slutt blir veldig, veldig lang og rett. Og
helt, aldeles tom. Den tidvis spennende regissør (og skuespiller) Kevin Smith kan man velge å la tvilen komme til gode - og anse hans leveranse som et uheldig hvileskjær.
Men egentlig er det en prestasjon: Å samle en så stor rad klisjéer, fremført på helt flatt batteri. Over det bakstreverske tema «mannen som måtte stelle hjemme» (jo da!) - komplett med kløning, motvilje og store bleieskift-problemer. Lite nytt er å avsløre om Ben Affleck som skuespiller. Her kan det synes som om gamle venner har villet ile ham til kollektiv unnsetning (Matt Damon, Liv Tyler, Will Smith). En slags uoffisiell «Aksjon Støtt Ben» av store navn i mindre roller. Men mot dumheten strir også stjernene forgjeves.
ELLEN MARGRETHE SAND