Mark Lanegan er prototypen på en antistjerne; en dyster, mager og alvorlig figur med en stemme som mener alvor og tekster som lodder uhyggelig dypt.
Jeg hadde aldri trodd det skulle skje, men mye tyder på at Mark Lanegan (39) har kommet opp med album som kan havne på hitlistene, også i Norge, hvor det finnes et stort publikum for mannlige sangere som har sett sannheten og speilbildet av seg selv i bunnen av et whiskyglass.
Lanegan, som frontet bandet The Screaming Trees under grungens storhetstid i Seattle, er uansett en av de fineste sangerne som dukket opp på 90-tallet. Dessuten er Lanegan en meget bra låtskriver, som på albumet «Bubblegum» (ikke la deg forvirre av den misvisende tittelen) stiller sjelen på utstilling.
Lanegan er ikke redd for å slippe sine demoner ut av skapet. Mange av sangene er som åpne sår, og iblant tar grimheten nesten overhånd, men albumet byr på et følelsesmessig spenn som får de fleste andre artister til å fremstå som overflatiske lettvektere.
Når det er sagt, må det presiseres at albumet inneholder flere duvende og melodiøse sanger som er en ren nytelse å høre på: For eksempel dragende og triste «Wedding Dress», usedvanlig vakre «Bombed» og nakne «Come To Me», som for øvrig er en duett mellom Lanegan og PJ Harvey.
Men Lanegan serverer også voldsomme, harde og støyende låter som «Methamphetamine Blues», «Can't Come Down» og «Hit The City», hvor Josh Homme fra Queens Of The Stone Age er blant gjestene.
Mark Lanegan er en klassisk americana-artist i sinn og skinn, renessansesanger og «survivor», en enslig ulv som finner styrke og inspirasjon i sine egne nederlag og svakheter. Sjekk ham ut - nå!
ESPEN A. HANSEN
Likte du denne, prøv også: Mark Eitzel - «60 Watt Silver Lining», Joe Henry - «Scar» og Jim White - «Wrong Eyed Jesus».