Samtidsmusikk med smak av de siste tiårenes popsound.
«Affinis» betyr noe slikt som «på grensen». Det kler bandet, som etter ti års samarbeid gir ut sin første plate, «Anatomic Notebook».
Ikke bare serveres musikk mange vil mene er på grensen av det spille- og spiselige, med uforskammet musikantisk overskudd. Platen flørter med sjangergrenser, først og fremst mot funk-preget pop. Det er ikke mer en sound'en av en el-gitar og en Fender Rhodes som skal til, før en typisk pling-plongkomponist som Rune Rebne på underfundig vis avslører sine referanser ut over den «klassiske samtidsmusikken».
Mark Adderley gjør det mer diskret i sin livlig myldrende, utvidede obosonate, «Salient Point», mens Kaare Dyvik Husby spiller ut nokså heavy kontraster i den befriende tydelige «Möbius' band».
Eivind Buene summerer på sett og vis opp en hel del i den anatomiske notatboken som har gitt platen navn; de korte satsene er sjarmerende stilforvirrede, og likevel temmelig konsise.
ASTRID KVALBEIN