«Super size me»

Kraftig, amerikansk dokumentar om McDonald's-menyens fatale effekt på kroppen gjennom 30 dager på burgermeny.

Michael Spurlock var en alminnelig sunn, 33 år gammel newyorker, som fikk lyst til å teste McDonald's-menyens effekt på kroppen. Den var forferdende. Faktisk meget, meget nær det dødelige.

Spurlocks inspirasjon var det mye omtalte søksmål rettet mot McDonald's av to unge kvinner, som anklaget fastfoodkjeden for å ha hovedansvaret for deres sterkt belastende overvekt.

Saken ble avvist av rettsapparatet. Men Spurlocks nysgjerrighet var tent. Han erkjente enkeltmenneskets ansvar for hva det selv putter i seg, men så også sakens ambivalens. Og sammenlignet pionersøksmålet med de tidligste fremstøt mot tobakksindustrien.

Behendig fletter Spurlock fakta om disse anselige samfunnsproblemer, samt matvareindustrien som voldsom, politiske maktfaktor, inn i sin høyst konkrete 30-dagers-odyssé mot fysisk forfall, der han inntar sine tre daglige måltider utelukkende fra McDonald's.

Tre leger og en kostholdsekspert følger Spurlock fra uke til uke, med økende forferdelse og advarsler.

Noen Michael Moore er Spurlock ikke, i så fall kun i absolutt lettversjon, fysisk så vel som filmfaglig. Subjektiviteten er hans privilegium, og tidvis svært befriende.

Men Moores terrierevne til å fotfølge de maktmennesker han stiller mot veggen, har han ikke. Et ganske stort hull i en film som også raskt forbigår mye annen dokumentasjon - til fordel for den personlige opplevelse.

Det er den trolig største svakhet i en film som likevel hjertelig kan anbefales, for enhver som av og til spiser. Og helt særlig for dem som også forsyner andre. På fat, over disk - eller via politiske vedtak.

ELLEN MARGRETHE SAND