Norske black metal-helter hyller diversiteten mer enn noen gang.
Jeg blir ikke helt klok på «Epic», som på flere av låtene skifter stemninger litt for brått fra rabiat svartmetall-buldring (da er Borknagar ennå best), til rolige, nesten akustiske pustehull som bringer tilbake stygge minner om fordums progrock («Future Reminiscence», «Circled»). Problemet er at disse låtene sjelden gis tid til å puste - dynamikken rekker ikke å inntreffe. Resultatet blir altfor ujevnt - også når vokalist Vintersorg ikke er mikset langt nok frem i lydbildet til å dominere Borknagars bastante lydvegger. Det finnes elementer i låter som den rasende «Resonance», «Relate» og ikke minst «Origin», som tenderer noe av det beste bandet har laget før, men det er «Epic»s helhet, inkludert tilløpene til avantgarde-metal, som det skorter på denne gangen.
STEIN ØSTBØ