Et forvirrende dokument fra en forvirret sjel.
Jeff Tweedy har karakterisert musikken på denne platen som et forsøk på å være «så menneskelig som mulig i en kunstig verden». Velvel. Tweedys «menneskelighet» er ikke alle forunt å være en del av (smak bare på det elektroniske marerittet på over ti minutter i «Less Than You Think»).
Denne «menneskeligheten» handler også om fragmentarisk, oppkuttet og mørk poesi med sammenheng kun i enkelte tilfelle (åpningen «At Least That's What You Said», platens beste) og den handler også om et høyst ujevnt tonefølge, fra det hviskende, minimalistiske til det Neil Young-skurrende og den velkjente melodifølelsen som vi kjenner fra tidligere plater med Wilco - «I'm A Wheel» er i så måte en rufsete perle, tross sin nonsens-tekst.
Likevel er «A Ghost Is Born» på langt nær en plate som overgår tidligere Wilco-verk, eller som inneholder de såre, fantastiske melodilinjene som Tweedy har hatt inne før.
Spiller på Norwegian Wood i Oslo førstkommende søndag.
STEIN ØSTBØ