Et dypt og inderlig ønske om å hedre verdens bistandsarbeidere ligger til grunn for «Beyond Borders». Resultatet er en velmenende klisjé med mer bismak enn bistand.
Rett skal være rett; Clive Owen gjør sitt beste for å skape en energisk, rått ærlig og upolert utgave av en idealistisk lege. Det er denne energien som røsker velstandsfruen fra London (Angelina Jolie) ut av dvalen og inn i bistandsarbeidet.
Poenget er å vise den brutale virkelighet - først i sultområde i Afrika anno 1984, dernest Røde Khmers terror i Kambodsja i 1989 - og til sist Tsjetsjenia, 1994. Til dels røffe scener, en historie med thriller-preg og den fascinerende legen, gjør unektelig inntrykk.
Men det skurrer kraftig. Er det en melodramatisk historie om to lidenskapelig forelskede mennesker vi ser, er det en krigsfilm - eller er det en dokumentar om bistandsarbeiderens beintøffe og ofte livsfarlige vilkår? Man mistenker filmens opphavsmenn for å ryste sammen solide doser tragedie, vold og het kjærlighet for å «selge» at dette er en hyllest til bistandsarbeidet verden rundt.
Det som gjenstår er en hybrid av en film, men en særdeles velmenende hybrid.
BORGHILD MAALAND