Indiskfødte Samsaya (24) fra Ellingsrudåsen i Oslo unnskylder seg ikke for at hun er til, men smeller til med feit hip hop og groovy rock på et urbant album som, symptomatisk nok, heter «Shedding Skin».
Samsaya «Shedding Skin» (Port Azur/Tuba) Selv beskriver Sampa Sharma, som er Samsaya's rette navn, seg som en «hip hop flava hippie» med tekster som flagger kvinnelig integritet og ikke minst uavhengighet.
Misforstå ikke, Samsaya sutrer slett ikke, hun forlanger bare å få være seg selv, som på funky og rullende «Why why why?» («Why won't you let me be me,» synger hun inntrengende).
Vi snakker selvfølgelig om et album som kiler seg inn i avgrunnen av kulturforskjeller som Samsaya har vært nødt til å håndtere i Norge, men mest av alt handler det om feit musikk, stort sett.
Samsaya fremstår som en krysning av Erykah Badu og Missy Elliot, om det er mulig å forestille seg noe slikt. Samsaya er ikke bare en kurant rapper; hun synger også med guts, trøkk, innlevelse og en engelsk uttale som mange kan misunne henne.
«Shedding Skin» er ikke plettfritt, men albumet innledes med den sterkeste uavbrutte låtrekken jeg har hørt på lenge. Her finnes blant andre «Pure To Me», «Ever Been Had?» og «Fast Food», som rett og slett er uimotståelige - intet mindre.
Gjør deg selv en tjeneste og sjekk Samsaya.
ESPEN A. HANSEN