«Harry Potter og fangen fra Azkaban» er den klart beste av de tre Harry Potter-filmene.
Den er mørkere, skumlere og mer faretruende, også. Men fremfor alt vidunderlig godt og dynamisk regissert, inkludert en korthugget, kjapp og meget kontant humor.
Ulempen med det hele er at «Harry Potter» ikke lenger kan kalles barnefilm.
Det er kanskje synd. Men til gjengjeld ikke ulogisk: Harry, Hermine og Ronny blir eldre; år for år legger de enda to semestre ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom bak seg.
Tar igjen
De er blitt ungdommer. Med større ansvar, bredere horisont og seksualitet som et voksende element. Harry ser tvers gjennom de voksne, Hermine er mer feminint handlekraftig enn noen gang og Ronny banner så det lyser - når han trenger det.
Filmen starter enda en gang «hjemme» hos Harry, hos stefamilien Dumlingene. De behandler ham stadig som dritt. Men denne gang tar Harry igjen - så det monner, i en av filmens genuint morsomste scener.
Han har ikke lov til å trylle utenfor skolen. Men blir tilgitt av Ministeren for trolldom. For viktigere ting venter: Den tidligere professor Sirius Svaart ved Galtvort har rømt fra trollmannsfengselet på Azkaban. Og ettersom Svaart var dømt for drapet på Harrys foreldre, er det nå antatt at han vil vende tilbake for å fullføre utryddelsen av den siste gjenlevende fra den magiske familie.
Storartet Thompson
Altså: Harry Potter er i livsfare. Og hele kampen mellom det onde og det gode fokuseres på ham. Det skjer med stadig stigende intensitet og mer og mer imponerende bruk av filmteknikk.
Dog aldri så mye at den egentlige historien om den vesle trollmannen og hans venner forsvinner eller avsvekkes.
Harry Potter-filmene er etter hvert blitt et eldorado for dyktige engelske skuespillere. Michael Gambon har overtatt som rektor Humlesnurr etter avdøde Richard Harris. Gambon er underfundig, men jeg likte autoriteten Harris mye bedre. David Thewlis er glitrende i sin dobbeltrolle - en av dem som Professor Lupus. Mens Emma Thompson er helt uventet og storartet som professor Rakel Rummelfiold, spesialist i profeti og grassat nærsynt.
«Harry Potter og fangen fra Azkaban» når faktisk sitt eneste, mulige og vanskelig mål: Å bli et stykke filmmagi!
JON SELÅS