En alvorspreget gategutts bekjennelser (del II)
To år etter den rystende debuten er det britiske fenomenet The Streets over oss igjen. Og Mike Skinner har ikke mistet grepet, men fortsetter som han stevner med det han kan best; formidling av livet på gateplanet, fremført på nesten parodisk erkebritisk manér. Realitetene biter tydeligvis fremdeles, og mindre tant og fjas til tross går det tekstmessig også her mye i drekking, damer, dop, samt den generelle ungdomsparanoiaen den lille geezeren ellers er i besittelse av. Og selv om det er en noe mer (og kledelig) moden Skinner vi treffer i denne omgang, er runde to likevel høyst underholdende. Med sin kombo av hip hop, dub, UK garage og særegne «rap» er The Streets fremdeles en sjelden blomst og en forteller av rang. «A grand...» mangler noe av debutens åpenbare hitpotensial og er noe mer tungtfordøyelig enn forrige gang, men har likevel stødige låter nok til å gjøre dette til en verdig oppfølger.
CATHRINE NYSÆTHER