Polly Jean Harvey (34) har på «Uh Huh Her» skrevet en samling sanger om kjærlighet - om ikke akkurat av den lykkeligste sorten.
Resultatet er et sylskarpt, stygt og nakent album som vil skremme vannet av dine venner når du inviterer til sommerfest.
PJ Harvey er den britiske landsbyjenta som ble den tøffeste og mest kompromissløse dama i rocken siden Patti Smith.
I virkeligheten er Harvey blant de vesentligste artistene og aller mest interessante låtskriverne som stakk frem hodet tidlig på 1990-tallet.
«Uh Huh Her», hennes 7. album, plasserer seg midt på treet hva tilgjengelighet angår, men artister av Harveys kaliber skriver sanger som har en tendens til å vokse seg sterke over tid.
Lett anorektiske Harvey kjører uansett sitt eget løp. Som låtskriver følger hun sine egne instinkter og innfall. Denne gangen virker hun skjør, bitter og ganske infam. Låtene er nærgående, dystre og uhyre personlige, men Polly Jean er i det minste ærlig.
Et par-tre av låtene virker uferdige, men det er sannsynligvis meningen. Harvey har nemlig gjort det aller meste selv, produsentjobben inkludert.
Lydbildet er alt annet enn behagelig. Harvey virker vaksinert mot å legge seg midt i gata bare for å tjene kommersielle hensyn. Angstrytteren Harvey hører stort sett bare på seg selv.
Åndsfrendene hennes er folk som Joshua Homme, Nick Cave, Thom Yorke, Tricky eller Mark Lanegan, og hun har selvfølgelig samarbeidet med dem alle.
De beste låtene på dette albumet er de mest rocka. De som virkelig sparker unna; harde, aggressive, slamrende og primitive spor som «Who The Fuck?», «The Letter» og «The Life and Death of Mr. Badmouth», hvor Harveys hybrid av møkkete sumpblues og grisete garasjerock tangerer hennes største øyeblikk, selv om det helhetlig sett er et stykke igjen til de klassiske albumene «Dry» og «Bring You My Love».
På «Uh Huh Her» møter du en Harvey, som i sine mest labile øyeblikk, er noe av det mest nevrotiske og sårbare du kan oppdrive på et album.
Artister som PJ Harvey vil alltid finnes i rockens mer perifere utkantstrøk. Det handler mest om at vi skal være glad for at det i 2004 fortsatt finnes plateselskap som utgir slik musikk.
PJ Harvey har aldri utgitt et dårlig album. Dette er intet unntak. Du får lite gratis, men er samtidig garantert et stykke spennende og varig rockmusikk.
ESPEN A. HANSEN