Kritikerfavoritt i Sverige, pussig nok.
Marit Bergman tok svenske kritikere med storm da hun utga debutalbumet «3.00 A.M. Serenades» på egenhånd. På oppfølgeren «Baby Dry Your Eye» har hun fått et skikkelig budsjett som desverre har resultert i et ganske pompøst album.
Rett skal være rett; Det finnes OK låter på «Baby Dry Your Eye», men jeg synes det låter ganske tamt og ullent. Marit Bergman har en grei stemme. Låtene er enkle, melodiøse og det svinger i blant brukbart, men jeg synes det som finnes av spennende tilløp og gode anslag drepes av en uhyre kjedelig produksjon og ditto arrangementer.
Powerpopen og de rufsete elementene som gjorde Marit Bergman kjent på debuten er det ikke mye igjen av på «Baby Dry Your Eye». Best spor er melankolske «I Miss You», mørke «Come Back and Haunt Me» og den lettbente «Shame On Me».
ESPEN A. HANSEN