Med "Baptism" døper ikke Lenny Kravitz flere til menigheten sin enn de som allerede er døpt der.
Du skal aldri stole på en mann som åpner en plate med ordene "I'm the minister of rock'n roll!", men selvsikre Lenny Kravitz har etter hvert utviklet en signatur som er mulig å like, men vanskelig å elske. "Baptism" møtes derfor mer med en "å, er det deg igjen"-følelse enn genuin interesse. For her gjør han sin gitarbaserte hippie-rock med obligatoriske klineballade-innslag, slik han alltid har gjort.
Singlen "Where Are We Runnin'?" varslet om friskere takter enn på lenge, med en nesten innbitt Strokes-holdning som gjorde Kravitz godt, men han har med skam ikke så mye mer å komme med på resten av platen, hvor han selvfølgelig har gjort absolutt alt selv. Et par reale feilsteg utfører han også, langt unna sin vanlige signatur-stil. Vestkyst-rock, for eksempel - det ligger definitivt ikke for Kravitz.
Medvirkningen til Jay-Z på "Storm" blir denne platens største beholdning utenom singlen. Lenny Kravitz er ikke lenger opptatt av annet enn å redde sin egen verden, men det gjør han tross alt best selv fremdeles.
STEIN ØSTBØ