Country-dronningen Loretta Lynn (69) har funnet en tvillingssjel i Jack White (28) fra ultrahippe White Stripes. Møtet har resultatet i et album, «Van Lear Rose», som aspirerer til å bli årets comeback for en kvinnelig sanger som er et levende amerikansk ikon.
Loretta Lynn er datter av en kullgruve-arbeider og vokste opp under lutfattige kår, satte fire barn til verden før hun debuterte som sanger og til slutt ble en av countrymusikkens mest populære sangere.
Lynn er også låtskriveren som skapte oppstandelse i det konservative country-miljøet med feministiske sanger som «The Pill» og «Rated X».
I 2004 vil hun neppe sjokkere mange, men Jack White har produsert og iscenesatt et album som aldri kunne vært utgitt av mafiaen i Nashville.
Dette er ikke et White-prosjekt, men mannen skal ha kreditt for å underbygge og fremheve de tidvis mørke og til dels grimme sangene med et gnissende, nakent, luftig og organisk lydbilde.
«Van Lear Rose» er Lynns tredje studioalbum på 15 år, og faktisk det første hvor hun har skrevet alle sangene selv. Og Loretta Lynn mener alvor, enten hun synger om gudstro, tap, mishandling eller andre former for skakkjørte menneskelige relasjoner, med overbevisende emosjonell tyngde.
Niks, det er ikke country i sin reneste form, men Jack White har en instinktiv forståelse for genrens sjel og uttrykk. I mine ører opphever «Van Lear Rose» båser på rufsete og tidløse sanger som «Mrs. Leroy Brown», «Woman's Prison» og «Family Tree».
ESPEN A. HANSEN