None
«Osama» har vakt oppsikt ikke bare som fenomen - det vil si som den første, afghanske film innspilt av en afghaner i et «fritt» Afghanistan.
Men fordi den hugger seg inn til ditt sinne og din forsmedelse, der den gjør deg til medopplever av menneskers maktesløshet under det totalitære regime - her formidlet gjennom skjebnen til en livredd, liten 12 år gammel pike i Taliban-regimets Kabul. Der især kvinnene er utsatt under et terrorstyre «skapt av Gud» - som ikke desto mindre gir påfallende, personlig gevinst for terrormaktens utøvere av en sjokkerende tilfeldig justis.
Tittelen «Osama» er først og fremst knyttet til filmens lille hovedperson: 12-åringen som av sin bestemor forkles som gutt i et desperat håp om at hun kan få arbeid og skaffe familien mat.
Men det er ingen heltemodig filmfigur vi her får møte. 12-åringen er en skremt, liten representant for maktovergrepets virkninger. En redsel vi uten videre tar inn over oss, der vi med henne utsettes for en konstant overvåking, under en like konstant trussel om de frykteligste represalier. En meget kyndig filmskaper står bak denne filmen, der bevisste virkemidler umerkelig glir inn i en helhet av det enkle - akkurat som fortellingens «små» skjebner formidler maktmisbrukets universelle og kjempesvære tragedie. For riktignok er handlingen i «Osama» lagt til en nå forhenværende tid. Men også dette ligger implisitt i «Osama»: Hverken Taliban, totalitære regimer eller overgrep i ymse guders navn vil være tilbakelagt med det aller første.
ELLEN MARGRETHE SAND