Jens Lekman: «When I said I wanted to be Your Dog»

Svensk crooner-ungsau med lovende debut.

Oppskriften er enkel og velkjent: Ung mann med sans for ironi, orkestrert storslåtthet og snåle tekster, søker eget musikalsk uttrykk (men stjeler med begge hender).

Den unge svensken er neppe ukjent med folk som The Smiths, Divine Comedy og Magnetic Fields, og at Lekmans malmfulle røst tidvis er til forveksling lik den briljante Stephin Merritts, hjelper også.

Låtene veksler mellom det nedstrippede gitar/pianobaserte, til de mest overdådige orkesterarrangementer. Med sin mørke humor og finurlige lyrikk unngår Lekman elegant pretensiøsfella.

Sverige har fostret i overkant mange naivistiske klovner som danser rart og ikke tør å flytte hjemmefra før de er tretti, og derfor er den overlegne, veslevoksne og talentfulle Lekman et særdeles tiltrengt bekjentskap. Med noe mer jevnhet kan dette bli gull.