«Captain Trip»s solo-etterlatenskaper er i boks.
Snart ti år siden firefingrede Jerry Garcia plugget inn i den store jamsessionen i himmelen nå, men som med Frank Zappa føles det knapt som om han er borte i det hele tatt.
Delvis et resultat av at det fremdeles spys ut plater med både Grateful Dead-konsertopptak og de mange sideprosjektene hans, men også fordi den musikalske ånden hans var så sjenerøs at det tar en liten livstid å komme til bunns i den enorme mengden materiale han etterlot seg.
Han vil sikkert alltid huskes som «syrerockens» talsmann og skjeggete teddybjørn, men spanskættede Garcias palett var enorm og krevde en rekke forskjellige uttrykkskanaler. Denne nydelige boksen samler de fem soloplatene hans, alle forsynt med en haug tidligere uutgitte kutt, samt en helt egen CD med ytterligere rusk og rask. To av albumene, «Garcia» (1972) og «Cats Under The Stars» (1978), er små klassikere - på høyde med de beste Grateful Dead-platene. Innpakningen og de mange essayene og bildene i det tykke medfølgende heftet gjør dette til en våt drøm for «deadheads», uinnvidde bør kanskje helst dyppe tåa uti før de lar seg drukne. All tenkelig amerikansk musikk finnes her, virker det som, filtrert gjennom en varmhjertet og feilbarlig vimsekopp.
MORTEN STÅLE NILSEN