Revolusjonerer ikke hip hop-musikken.
Dead Prez omtales i samme åndedrag som Public Enemy med sine politisk motiverte tekster, men duoen fra Brooklyn vil ikke revolusjonere hip hop-genren med albumet «RBG: Revolutionary But Gangsta».
Derimot ser jeg ikke bort ifra at rapperne Stic og M1 kan bevisstgjøre og opplyse unge mennesker med låter som «I Have A Dream, Too», «D.O.W.N.», «Way Of Life» og ikke minst hit-låten «Hell Yeah» hvor Jay-Z låner bort sitt berømte snakketøy i en heller grim og desperat historie om arbeidsløshet - som dessuten svinger noe aldeles grusomt.
Men det betyr ikke at Dead Prez beveger seg inn i ukjente sidegater og bakgater. Som hip hop betraktet er låtene ganske streite, nokså myke og av ujevn kvalitet, enten duoen rapper om politibrutalitet, rasisme eller hverdagen i nådeløse «Brooknam».
Alle samfunn får den musikken de fortjener - og Dead Prez har næringsvett og guts nok til å gripe øyeblikket.
ESPEN A. HANSEN