I det hele tatt er opplevelser som dette ganske rørende. Praktisk talt hvert eneste rom og område er skreddersydd for en herlig spillopplevelse, og du skjønner raskt at miljøene på ingen måte er tilfeldig rasket sammen. «Metroid: Zero Mission» fremstår som utviklernes hjertebarn, og resultatet er en deilig symbiose mellom utviklernes ønske om perfeksjon og spillerens beruselse over en nydelig spilopplevelse.
Jeg ser for meg en slags åndelig «high five» mellom spilleren og utvikleren hver gang noen runder spillet, men så er jeg kanskje litt rar også da.
Boss-kampene er muligens litt vel enkle, og noen vil kanskje synes spillet er litt i korteste laget. Men dette er et spill som skal rundes flere ganger (blant annet må du stå på skikkelig for å få den beste slutten: 100% gjennomført på under to timer på høyeste vanskelighetsgrad... lykke til!), og du får også tilgang til en høyere vanskelighetsgrad etter å ha rundet det på normal.
Jeg vil også understreke at den overraskende og fantastiske slutten på spillet er med på å heve helhetsopplevelsen betraktelig. (Mer om slutten finner du nederst på siden, for de som ikke får spasmer av spoilere.)
Dessuten er timene du bruker ved første gjennomspilling så engasjerende, så kreativt laget og så ekstremt underholdende at det føles feil å kritisere noe som helst.