Bare tre alvorlige feil med denne. Den minst graverende er at «Ladies Love Outlaws» ikke er med. Dernest at det klassiske albumet «Honky Tonk Heroes» (1973) totalt er ignorert. Men at det ikke er blitt plass til «Lonesome, On'ry And Mean» - en av de første store seirene i Waylon Jennings lange kamp for å få lov til å være seg selv - er litt krise, altså.
Synd, for ellers lever «Ultimate Waylon Jennings» så nært opp til tittelen som det er mulig for en enkel-CD å gjøre. Om noensinne en mann sang country fordi han rett og slett ikke kunne gjøre noe annet, var det Jennings (1937-2002). Willie Nelson kunne sikkert vært like lykkelig som jazzsanger, Johnny Cash kunne sikkert skrevet bøker og George Jones har vel aldri helt fortstått hvorfor han er genrens beste vokalist - Waylon, derimot, var country til beinet og ett hundre prosent bevisst på det. Bare Merle Haggard kan sies å være like vidunderlig enveiskjørt.
Betydelig pluss: Uvanlig godt omslagsessay av Patti Smiths gitarist, Lenny Kaye.
MORTEN STÅLE NILSEN