Jamie Cullum er med sin lettvekterjazz Englands nye crooner-favoritt, og utropt til det mannlige motstykket til størrelser som Norah Jones og Joss Stone. Men der disse to til en viss grad byr på mørk mystikk, er Cullum like pen og pyntelig som dagen er lang.
«Twentysomething» byr på egenskrevet materiale side om side med låter som eviggrønne «Singin' In The Rain» og «I Get A Kick Out Of You», noe som i seg selv vitner om en viss respektløshet. Og Jamie kan sin falsett, frasering og timing, ingen tvil om det. Man kan vel til og med si at han gjør forsøk på å gjøre låtene til sine egne, men med svært vekslende resultat. Og som hos den jevne «Idol»-deltager er det noe ekstremt veloppdratt musikalaktig over Jamie.
Dette er et album fritt for overraskelser, og vil garantert appellere til «Beat for beat»-tilhengere. Men som, tross sin åpenbare flinkhet og tidvise gode øyeblikk, beklageligvis lider av generell pregløshet og mangel på oppfinnsomhet.
CATHRINE NYSÆTHER