Ulidelig lurveleven om to uskyldige barn som får besøk av Mike Myers i katteskinn.
Det beste man kan si om dette leven av en amerikanske «familiekomedie», er at den heldigvis ikke inkluderer noen katt. Verre med Mike Myers. Det beste man kan si om ham - denne gang - er at han heldigvis ikke synes - innsydd som han er fra topp til tå i katteskinn med flosshatt. Uvesenet dukker opp som «katteklovn» med magiske evner hos et par barn et pastellprektig sted der det er strengt forbudt ikke å være pen og pyntelig. Der har Myers - naturligvis - atskillig å lære bort.
Det gjør han så øredøvende, så strevsomt og så umorsomt at man raskt rammes av akutt tanke på flukt.
Unntaket er filmens to barn, som utviser beundringsverdig talent og tålmodighet i det komplette kaos.
ELLEN MARGRETHE SAND