Denne konserten, innspilt i Philharmonic Hall i New York 31. oktober 1964, fanger Bob Dylan på det mest kritiske punktet i hans unikt rike karriere.
I full fart bort fra å være folkemusikkpuristenes kjæledegge. I ferd med å vokse seg til mannen som brakte moderniteten til rockmusikken, og med det bli den «cooleste» som noensinne har gått på jordens overflate.
Hør hvordan han her virker litt beskjemmet over å synge en «protestsang» så saksbundet som «Who Killed Davey Moore?». Hør så hvordan han i neste sang, «Gates Of Eden» - et av tre mesterverk som skulle dukke opp på «Bringing It All Back Home» et knapt halvår senere - fullstendig målbinder sitt lydig rettroende publikum med en type «populærmusikk» som simpelthen aldri hadde vært hørt inntil da.
Det er lyden av en artist som tar et enormt skritt fremover, så kanskje ikke rart at hovedpersonen selv er i et sjeldent perlehumør gjennom hele affæren. At guttetampen på dette tidspunktet ikke var mer enn latterlige 23 år, er på alle måter nok til å få selv den beste til å resignere av akutte mindreverdighetskomplekser.
Sikkert mest for historikere, denne her. Men for en historie!
MORTEN STÅLE NILSEN