«Commotion» er oppfølgeren til fjorårets Spellemann-nominerte debut, «Ripped, Stripped & Southern Fried», og tar bare forsiktige skritt videre fra denne platen. Enda mer enn på debuten er det gitaristen Amund Maarud som driver denne platen, som låtmessig fremdeles er for ujevn til å bli perfekt, fremover.
Sumpelementet er mer fremtredende denne gangen, hvilket betyr at gitaristen Maarud endrer fokus fra Jimmie Vaughan til John Fogerty (tittellåten er en Creedence-cover), noe som ikke minst kan høres på «Regular Joe». Men det er den jazzete perlen «I Always Want (What I Can't Have), med en effektfull og minimalistisk Tord Gustavsen på piano, som åpenbarer hele talentet Amund Maarud - både som gitarist og følelsesladet vokalist. Amund er bare et par år forbi tyve, og vi kan vente mye godt fremover!
STEIN ØSTBØ