Tomaskinhodet og Norges siste bohem med stødig nedslag
The Machines er her med sine knotter, merkelige lyder og synther, og det er slett ikke dumme ting de leverer. Det låter forfriskende på litt gammeldags vis av duoen Haldorsen/Valentin. Sporene er originalt skrudd sammen, nedstrippet naivisme i det ene øyeblikket, grå industri i det neste. «Mon Coeur», der Sossen Krohg låner stemme til Apollinaires dikt, flyter av sted i et behagelig landskap av lett vellyd.
Men «Stereotypes» utviser overraskende stor variasjon, og er heldigvis mer enn bare kjølig skjønnhet. Lydbildet preges av en tørr, mørk underklang som om det hele tiden ligger noe foruroligende på lur. Det var vel kun et spørsmål om tid før den retroinspirerte elektroniske popen skulle få sin renessanse, og The Machines har med sitt debutalbum i så måte levert et vellaget, lekent og variert bidrag.
CATHRINE NYSÆTHER