Lite nytt fra hiphop-veteraner
Når Cypress'ene er tilbake med situasjonsrapport fra feil side av byen, skjer det uten de helt store overraskelsene. Fra første magadrag lar det seg forstå at herrene bak de klassiske verselinjene «I Wanna Get High» ikke har mistet smaken for hverken latinobeats, trommer/bass, røyking eller tyngre nytelsesmidler, men med sin syvende langspiller fremstår Cypress Hill som langt mer polerte og dansbare enn ved forrige korsvei.
Her er utilslørte uptempo dansegulvinvitasjoner kombinert med låter som utvilsomt vil stå godt til læksing på gutterom over det ganske land. Muggerud forsyner seg fremdeles ubeskjedent fra de fleste genrer, men tempoet er, med hell, skrudd noe opp siden de seigeste, mest vindskeive øyeblikkene som ble trioens varemerke. Faren er stor for at det totalt sett blir i overkant mye hummer/kanari når målet er å lage et såpass variert album. På sitt beste er «Till Death...» et kreativt tilskudd i den stadig voksende og varierte hiphop-leiren, på sitt dårligste høyst retningsløs og trettende nasal.
CATHRINE NYSÆTHER