Band over bord!
En Guns N'Roses-«best of» kan virke som noe å ha. Inntil man setter platen i spilleren og minnes hvorfor det hele gikk så fryktelig galt så fryktelig fort.
«Appetite For Destruction» brakte et uimotståelig element av drama til en dorsk pre-grunge rockverden i 1987. De fire første sangene på «Greatest Hits» viser da også med brukbar tydelighet hvorfor det var akkurat Guns N'Roses - og ikke hvem som helst av deres utallige samtidige i Los Angeles' rystende tåpelige hardrockmiljø - som tok verden med storm i en stakket stund, inntil Nirvanas «Nevermind» (1991) satte en ettertrykkelig stopper for dumhetene noen år senere.
Men ærlig talt. De resterende ti kuttene her, hovedsaklig hentet fra de to sykt gigantomane «Use Your Illusion»-albumene (1991), er stortsett helt forferdelige. For hvordan går det når forvirrede «white trash»-unger får full «kunstnerisk» handlefrihet og ubegrenset tilgang på Californias beste kokain? Jo: Ut kommer «episke» pianoballader med englekor og annen kitsch-stæsj, samt tallrike kreative fallitterklæringer i form av oppblåste, dumme coverversjoner av noen av rockhistoriens mest utbrukte klassikere.
Hva brast så høyt? Bortsett fra Axl Roses reddsomme sirenestemme, mener jeg?
MORTEN STÅLE NILSEN