Typisk norsk å være melankolsk - og god!
Du skal ikke se bort fra at Thom Hell (Thomas Helland) var på Damien Rice-konsert i Oslo i går, for der har sørlendingen en klar sjelefrende - slik han også har det i en annen Thomas, med Dybdahl til etternavn. Thom Hell lager blå, blå musikk som er sparsomt akkompagnert og tidvis så skjør at du som lytter nesten holder pusten i frykt for å ødelegge det du hører (jfr. «Mary's Away» og den såre duetten med Marte Wullf, «Don't You Worry»). Foreløpig låter det vel mye «kjeller» av Thom Hells produksjon, men hva gjør det når skjønnheten i sangene står så nakent frem som her? Thom Hell vil du garantert høre mer om i året som kommer!
STEIN ØSTBØ