Kvinnelig souljazz med klør
Den britiske jazzsangerinnen Amy Winehouse er bare 20 år gammel, men har åpenbart benyttet sin korte tid på jorden til å skaffe seg mer livserfaring enn - tja, Avril Lavigne, for eksempel.
På overflaten er «Frank» nok et tilskudd i det kjapt voksende og tiltagende lukrative «unge mennesker som lager musikk for voksne mennesker»-segmentet (Norah Jones, Joss Stone). Tekstene innehar imidlertid kvaliteter egnet til å plassere salaten i vrangstrupen på desperat liberale The Guardian-lesere: Sjeldent usjenerte utleveringer av kvinnelig promiskuitet, samt - i singlen «Stronger Than Me» - et dypt politisk ukorrekt spørsmål, stilt til en kraftløs eks-kjæreste: «Are you gay? I feel like a lady, but you my ladyboy».
Musikken er melodisk kaffebarjazz godt over gjennomsnittet, og stemmen hennes låter som Erykah Badu møter Sarah Vaughan og sen Billie Holiday. Men det er primært tekstene som gjør «Frank» til en på alle måter bemerkelsesverdig debutplate.
MORTEN STÅLE NILSEN